Blogg | 27 februar 2019
Del 3: Nyttig er ikke nok - du må sikte høyere
Det er egentlig ganske åpenbart. For å lykkes må et nettsted fungere, det må hjelpe til med de riktige tingene på en effektiv måte, og det må brukes. Men spør deg selv: Har du satt opp en organisasjon som skal jobbe med hele denne prosessen?
For rundt 15 år siden besøkte jeg en offentlig organisasjon som nettopp hadde lansert et nytt eksternt nettsted. Vi diskuterte hvordan det nye nettstedet var blitt mottatt, og webmasteren svarte at det hadde gått veldig bra. "Vi oppfyller alle krav til universell utforming", sa webmasteren fornøyd.
Spol frem til i dag, og den samme bransjen, offentlig sektor, gjennomgår i bunn og grunn det samme med webdirektivet. Fra og med i år vil kravene i loven om digital tilgjengelighet begynne å gjelde for nettsteder og mobilapplikasjoner.
Eller gå til et nettsted i en hvilken som helst bransje og se hvor mye fokus det er på å få mobilmenyer til å fungere, sidebeskrivelser til å være Google-vennlige eller miniatyrbilder som er riktig opprettet og brukt av redaktørene.
Gå deretter tilbake til den samme nettstedsansvarlige for 15 år siden og innse at det fremdeles er den samme følelsen av lykke over at nettstedet fungerer. For det er det disse eksemplene handler om. Tilfredsstillelsen ved å krysse av i boksen: nettstedet er brukbart.
Og så langt er det selvfølgelig bra. Vi kan være glade for å ha tatt et skritt i riktig retning. Men tilgjengelighet er ikke et mål, det er et verktøy. Akkurat som mobilvennlighet. Et brukbart nettsted er et utgangspunkt, ikke et sluttpunkt. Det virkelige målet er å skape den rette effekten, og for at det skal skje, må nettstedet tilby noe som de rette personene ønsker og har behov for å gjøre - og faktisk gjøre det.
På engelsk uttrykkes dette vanligvis som "usable, useful, used" og har vært beskrevet i hvert fall siden 1990-tallet. Litt vanskelig å oversette til svensk, men "användbar, nyttig, använd" kanskje.
Så hva er problemet? Det er gammelt og velkjent.
Det er det. Men altfor mange har ikke trukket den riktige konklusjonen. De som har størst potensial til å gjøre en solid jobb, bruker energien sin på "brukbart". Det er de sentrale webredaktørene og de få i en stor weborganisasjon som jobber fulltid med web. De er selvfølgelig forvaltningsledere, systemeiere eller kanalansvarlige. Men påfallende ofte er det også kommunikatører og webredaktører som lager retningslinjer, kurser, administrerer startsider (hvis de klarer å unngå å bli de facto websupport, vel og merke).
Alt dette er absolutt nødvendig. Men ansvaret for "nytteverdi" flyttes rundt i organisasjonen. Produkteiere, ledere og redaktører som har lite eller ingen tid til jobben sin, sitter i praksis igjen med hele jobben med å gjøre nettstedet nyttig.
Det finnes selvfølgelig unntak. Vi ser for eksempel en sentralisering av ressurser i mange nettorganisasjoner, noe som til syvende og sist handler om dette problemet. Men hvis du kjenner deg igjen, er vel de første månedene av et nytt år en god anledning til å dissekere web-/forvaltningsorganisasjonen din? Bruker du riktig andel av ressursene dine på "nyttig", eller gjemmer du deg bak "brukbart", som til sammenligning er ganske enkelt, ofte har en løsning og ikke krever så mye forretningskunnskap?
Hvis det siste høres litt provoserende og negativt ut, så får det så være. For oppsiden er så lys og positiv som den kan bli. Det er når vi jobber for å skape fordeler at vi virkelig gjør en forskjell.
